Tuesday, August 18, 2009

Til dere som vurderer å stemme Frp

Etter å ha fulgt med litt i debattene før årets valg, er det ett parti som jeg er meget bekymret for at skal komme til makten, FrP.

”FrP er for skattelette, så får det rød-grønne prioritere å gi penger til korrupte statsledere i Afrika.” sitat Siv Jensen.

For min del sier dette alt om hva partiet står for. De vil rett å slett at hver eneste nordmann skal få mer penger å bruke på seg selv. I tillegg til skattelettelser vil de gjennomføre en rekke andre tiltak og fjerne en rekke avgifter som gjør at de totalt sett vil bruke mange titals milliarder mer enn de andre partiene.

Det virker ikke som om Frp er klar over at å drive skole, sykehus, eldreomsorg og å bygge veier, krever penger. Det virker heller ikke som om de er klar over at å bruke oljemilliardene i oljefondet med en gang, vil medføre renteoppgang og mangel på penger i kassen når eldrebølgen slår inn.

Men det som bekymrer meg aller mest, er at Frp vil ta penger fra de fattigste i verden, og gi dem til nordmenn. Nordmenn er de i verden som fra før har mest å rutte med. Frp vil ta penger fra bistand, for å gi dem til nordmenn så vi kan få enda mer penger å bruke. En slik hinsides egoisme er etter mitt syn sykelig.

Frp tror at all bistand går direkte til ”korrupte statsledere i Afrika”. Jeg kan nokså mye om bistand, og har sett mange eksempler på at betydelige pengesummer fra bistandsprosjekter havner i lommene på korrupte statsledere. Men dette er langt fra hele bildet. Bistand virker faktisk! Det finnes en mengde eksempler på at bistandsprosjekter hjelper folk til et bedre liv. Mange frivillige organisasjoner som har nulltoleranse ovenfor korrupsjon og bestikkelser, gjør en kjempeinnsats mange steder i verden. Uten støtte fra den norske stat, vil ikke disse prosjektene kunne gjennomføres.

Dersom Frp får det som de vil, vil det medføre at mange barn og unge dør av sykdom og sult.

Et par linker om andre ytterlighet av politikken:

http://dagenmagazinet.no/Meninger/Leder/tabid/250/Default.aspx?ModuleId=60523&articleView=true

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=556547

Friday, August 07, 2009

Kari svarte ja :D

Kari og eg er forlova! Hurra! Bryllup neste sommar.

Som du kanskje ser, er bilete tatt på Hardangervidda. Eg og Kari, Jørn Åsulv og Jon Hilmar var på ein 4 dagers vandretur der. Fantastisk tur!

Det som er mer leit er at Kari har reist til Uganda, og skal vere der i to månader for å studere. Så kjem ho heldigvis heim nesten to veker, men så skal ho til Etiopia å gjere feltarbeid fram til jul. Eg saknar ho..

Det blir sannsynligvis dårlig med oppdateringar her framover, men følg med på teltet.blogspot.com utover hausten.

Monday, March 02, 2009

Æg he fått meg dama

Dette blir litt gamle nyhende for mange, men av omsyn til dei som ikkje er på fjesboka eller har god jungeltelegrafforbindelse til Ås, så vil eg herved meddele at eg har funne meg ei fine jenta som heiter Kari Vrålstad:)


Ellers hadde eg besøk av søstera mi Laila, hennar mann Ronny og deira to ungar i helga. Det var gjilt! Tenk at dykke tok turen frå Landås til storbyen Oslo og heilt ut til Ås:)

Saturday, March 22, 2008

Hægebostadquiz


Det ligg ein harleg god quiz på verdsveven, Hægebostadquizen. Test kunnskapsnivået, og legg gjerne resultatet ditt som kommentar.

http://tjenester.aftenposten.no/quiz/quiz.htm?id=3274


Lukke til!

Wednesday, March 19, 2008

246 169 km

Eu har satt foten ned, så idag var det siste reis for corollaen.

Wednesday, February 20, 2008

Tanzania

4. januar satt meg og 10 andre umb-studentar på flyet til Dar-Es-Salaam. Der skulle me delta på kurset ”tropisk feltøkologi” saman med elleve tanzanianske studentar.

Den første veka med forelesning var ikkje så spennande. Me var i eit klasserom med ekstremt mye ekko og bråkande takvifter. Då høyrsla mi i tilleg var plaga av dottar i øyro nokså mange dagar etter flyturen, vart utbytte av desse forelesningane litt redusert.

Villdyrsafari og skogsreservatbesøk fylde dei neste vekene. Det var gjildt!

Bøffler.



Skogstur i Miombi woodlands



Blacksmith lapwing



Kilimanjaro



Insekter observert i taket på ein nedlagt kraftstasjon. Dødelig ifølge usikre kilder.



Amani Mountain Rainforest



Mangrove-skog



Serengeti var turens høgdepunkt. Enorm stor slette, og tusener av dyr og fuglar. Her er nokon av dei.



Sekretærfulg



Struts



Marabou-stork. (Melkesjokoladefugl)



Løve



Grey Crowned Crane



Sebraer og gnuer



Praktstær



Mens me var i Serengeti overnatta me i eit hostell som låg ca 100 meter frå ein slags landsby, der det var ein restaurant, og nokre butikkar. På bussen den kvelden fekk me følgjande beskjed: ”Bruk hodelykt når dykk gjeng fram og tilbake her, så ser dykk augo på eventuelle dyr. Det er ein del hyener her, men dei er ikkje farlige, med mindre dei er i flokk. Er augo store som plommer og 25 cm i frå kvarandre, er det løve. Viss dykke ser ei løve, ikkje sjå ho inn i auga, men gå rolig bort. Men dei farligaste dyra her er egentlig bøflane, for dei er nokså hissige og vanskelige å sjå, også om dagen.” Fint å bli advart.

Dei hygieniske forholda på restauranten i Serengeti var nok så som så. Tre av oss vart sjuke, for min del var det andre gong på turen at det var oppkast og diare. Sidan eg fortsatte å kaste opp vann, vart eg etterkvart litt dehydrert. Då eg dessutan fekk kramper i magen vart eg plassert på eit adventistsjukehus den natta. Eg kom på dobbeltrom, og i den andre senga låg ein innfødt. Han spurte meg kva eg feila. Eg sa eg hadde vondt i magen, og spurde kva han feila. Han hadde tyfoidfeber og malaria. Akkurat då følte eg meg litt som ein pinglete mzungu (kviting).

I Serengeti møtte me ein dag ein buss som køyrte fryktelig fort vegstandarden tatt i betraktning. På veg tilbake same dag såg me den same bussen liggande i grøfta. Alle vindusrutene var knust. Hjulet hadde truffe ein stein, og sjåføren hadde mista kontrollen. Ein person hadde mista livet i ulukka. Dei andre passasjerane blei frakta til ”landsbyen” der med haldt til. Dei la seg til å sova på plassen utanfor restauranten, hostellet der me sov var antageligvis for dyrt for dei.

Den siste veka tilbrakte me på Zanzibar. Etter eit heller stressande program, var det herleg å ikkje gjere noko anna enn å bade, lese, drikke passion-juice, spele volleyball og bli solbrent.



Grillmarked



Stonetown



Helt ok strand



Foringsplass

Saturday, October 27, 2007

Namn

Utfordret av Eirik

YOUR ROCK STAR NAME: (first pet & current car)
Joffe Corolla

YOUR GANGSTA NAME: (fav ice cream flavor, favorite cookie):
Pistasje Tapani

YOUR "FLY Guy/Girl" NAME: (first initial of first name, first three letters of your last name):
Jfid

YOUR DETECTIVE NAME: (favorite color, favorite animal):
Green Moose

YOUR SOAP OPERA NAME: (middle name, city where you were born)
Sigurd Farsund (Måtte låne pappa sitt mellomnavn..)

YOUR STAR WARS NAME: (the first 3 letters of your last name, first 2 letters of your first)
Fidjø

SUPERHERO NAME: (2nd favorite color, favorite drink put "The" first):
The Blue Cappucino

STRIPPER NAME: (the name of your favorite perfume/cologne, favorite candy)
Axe Kirsebærdrops

WITNESS PROTECTION NAME: (mother's & father's middle names )
Sigurd Marie

NINJA NAME: (generated on http://www.houseofninja.com/wuname.php
Desperate Mercenary

Utfordrer Eldar

Sunday, October 21, 2007

Helg

Eg har nå sett meg føre å fortelje litt frå denne helga som nå er over. På lørdag vaska eg bilen min, med det målet for auga å gje bilen eit skinnande ytre ved hjelp av voks. Sjølv om den utsjånadsmessige forbedringa var ovvettes stor, vart resultatet berre delvis godkjend. Åsaken til dette ligg fleire månader tilbake i tid. Det hende i dei dagar då eg studerte i Trondheim, Corollaen stod parkert i Blåklokkeveien to, og det var vår. Ein hekk av tre, hvis artsnavn meg er ukjend, gjorde den ugjerninga å drysse ein generasjon med frø ned på desse metallplatene som utgjer bilkarosseriet. I den travle studentkvardagen bekymra eg meg ikkje over dette, ja, eg tok knapt nok merknad av dette biologiske materialet, som, utan mitt samtykke, beslutta å etse seg fast i lakken. Etter iherdig vasking med alskens kjemikaliar vart betre, men dersom ein iakttek bilen med argusauge vil ein ennå kunne skimte grønfarge ymse stader på bilen. Men, for ein bil hvis levetid er bestemt av korrosjonshastighet og velvilje under EU-kontrollar, speler det ikkje noka stor rolle uansett.

På lørdag kveld reiste eg inn til Misjonssalen i Oslo. Det var faktisk Vegard, vår kjære teolog som er uenig med nlm i det aller meste, som foreslo å vitje denne storstova i hovudstaden. Det var denne kvelden Terje Forsberg som skulle fortelle si historie. Det var meget sterkt. Boka hans, "Aldri for sent å bli et lykkelig barn", har eg ikkje lest, men eg trur likevel eg vil driste meg til å anbefale den. Etterpå reiste eg, Vegard, Åge, Håvard og Arnfinn til Fjellhaug. Det vart stor mimrefaktor frå året med kristendom grunnfag då me såg kjente kjøkken, bordtennisbord og ikkje minst taket på studentheimen, med tidenes utsikt over byen.

Tuesday, October 02, 2007

Ås og omegn

Beklager manglande blogging dei siste månadene. Nå vonar eg å gjera det godt igjen med ein solid bloggpost. Det som har skjedd sidan sist, er at eg etter lang tid i tenkjeboksen beslutta å slutte på NTNU og byrje på UMB. Den tidligere landbrukshøgskulen liknar på ein gigantisk park, med flotte mursteinsbygningar i hjartet av universitetet, og moderne, meir eller mindre estetiske bygg rundt. Utkanten av campus er prega av ymse fjøsliknande bygningar, som konvergerer mot gardane som ligg spredd i området rundt. Såleis er det faktisk litt vanskeleg å seie eksakt kor grensa for universitetet går.

Utanom å studere, har eg blant anna besøkt ei østfoldbygd med namn Trøgstad. Målet for reisa var å berge livet til Halvard sin badestamp, som var trua av biologisk nedbrytning. Ei møysommelig tilbøyd trelist, to drillar med sandpapir og litt beis gjorde susen. Planen vidare er å utvikle konseptet litt, med å utstyre stampen med automatisk vedinnmatingsmaskin og ein sildrebekk langs mursteinspipa, begge drivne av ei 12V vasspumpe frå Biltema. Halvard hadde og eit orgel liggande i stabburet. Dette vart varsamt frakta til Oslo, der det saman med ein kontrabass og gitar skapte flott musikk.

På ganga i studentleiligheten her bur det folk frå fleire nasjonar. Blant anna har eg vorte godt kjend med ein tsjekker ved namn Ivan Cernek. Saman med han og to andre utvekslingsstudentar dro eg på tur forrige helg. Målet var Jotunheimen, nærare bestemt Galdhøpiggen. Sidan vinterdekka til min framhjulstrekte Toyota ligg heime i Hægebostad, måtte me førebu oss på at bilen ikkje ville vere i stand til å køyre heilt til Juvasshytta, der turen til Galdhøpiggen starta. Dermed måtte me stå opp kl 05.45 lørdag morgon, får så å gå 6 km til Juvasshytta før klokka vart 10. Å gå seks kilometer er ingenting for oss ”mountain people”, men det var ein del effektive minus, 20 % stigning, og ein motvind sterk nok til å blåse av Jan sitt patriotiske Slovakiaskjerf. Derfor var turen ei strabasiøs ferd, og det var så utruleg herleg å skimte Juvasshytta gjennom snøføyka. Derifrå skulle me saman med om lag 20 andre, som hadde vore smarte nok til å køyre opp på bar veg kvelden før, legge i veg til Galdhøpiggen. Som sagt var det litt vind den dagen, og eg misunna ikkje Ivan som for anledningen var iført ”ice-jeans” (jeans med ein isolerande lag med is utanpå) og ”navlecki” (tsjekkisk for gamasjar). Midt på isbreen, om lag halvegs til toppen, bestemte guidane seg for å snu, fordi vinden var for sterk til at det var forsvarleg å fortsetje. Litt surt var det, men det var uansett ein fantastisk tur og god stemning, så det gjorde egentlig ikkje så mykje. På veg ned igjen var Jan framleis litt molefonken for å ha mista Slovakiapropagandaskjerfet sitt. Til vår store forbauselse, mot alle odds og stokastiske sannsynligheiter, fann me skjerfet på veg ned igjen, fastfrose i snøen. Lukka i ansiktet til Jan var ubeskrivelig.

Og til helga skal eg heim til Hægebostad :)

Wednesday, May 16, 2007

Nederlag av typen bittert

I dag er det 16. mai, fotballens nasjonaldag. IK Start skulle møte rbk på Lerkendal, og eg skulle sjølvsagt vere der å forhåpentligvis sjå gutane slå trøndarane ned i mokkasinane. Men før eg seier meir om den kampen, skal me ta eit tilbakeblikk på mitt forhold til rbk:

Så lenge eg kan minnast, med unntak av 05-sesongen, har rbk vunne serien. Dei har gjort tippeligaen kjedelig, rett å slett tatt bort spenninga. Eg lærte tidlig å hate rbk (jfr. kampropet "Lære å krabbe, lære å gå, lære å hate RBK!"), og grunnsannheter som at dommeren konsekvent dømmer for antatt gode lag (les : rbk) har eg alltid holdt for sann. rbk har kjøpt opp mange av profilane i norsk fotball, og solgt mange av dei vidare til utlandet med stor forteneste. rbk har for vane å ha flaks, og scorer gjerne mål på slutten av viktige kamper, fordi dommeren har lagt til for mykje overtid. Sånn er det. Og derfor hatar eg rbk.

Då eg høyrte at Start skulle komme til Lerkendal, vart eg glad. Endelig skulle eg få gje mi støtte til laget i mitt hjerte. At rbk tapte forrige serierunde mot Godset, gav håp om seier. Som nyinnmeldt medlem i fanklubben Heia Bortelaget, var eg klar med rosa t-skjorte, men den måtte diverre komme under ein genser grunna klimatiske forhold her nord. Eg hadde på førehand sagt til meg sjølv at hvis Start slår rbk, blir dette den nest største dagen i mitt liv, slått av dåpsdagen min, og muligens seinere slått av evt. bryllup eller misjonærinnvielse.

Slik gjekk det imidlertid ikkje. Det var trist å sjå kampen idag. Start spelte ikkje så bra, men 4-1 skjuler store mørketal. For det første skapte rbk nesten ingenting. av fire mål, kom to av dei på dødball, og to pga latterlige tabber i forsvaret til Start. Meget beklagelig. Start skapte ikkje veldig mange sjanser, men dei hadde nokre, og scorte bla. eit mål som blei annulert. Sikkert feilaktig, men det var på andre sida av banen, så det var vanskelig å sjå.

Mitt inntrykk av rbk blei ikkje nevneverdig betre av å sjå rbk live. Dei var flinke til å hindre Start i å spille fin fotball. Alle potensielle overganger blei konsekvent hindra med ulovlege middel, holding, taklinger osv!! Fillen, dei skulle hatt minst 5 gule kort av den grunn, men dei fekk berre eit.

Alt i alt var det ein trist dag på Lerkendal. Det var ikkje akkurat varmt å stå ute. 3-0 etter første omgang gav lite håp, og då DDE troppa opp og spelte "Nå går det så det suser!", var eg nesten på gråten. Heldigvis var det råd å trøysta seg med ein kopp kaffi.

Men for all del, Start gjorde ein kjempeinnsats i andre omgang. Men det er fint om dei vaknar litt før dei ligg under med fire mål i tida som kjem. Dykke kan hvis dykke vil.

Tuesday, April 24, 2007

Draum: Aqua-PC

I mangel på draumer som kjem når ein søv, tok denne skissa form i MsPaint i natt. Den kan framleis berre katergoriserast som draum, då det er langt frå sikkert at prosjektet nokon gong vert gjennomført. Ideen tok egentlig form medan eg gjekk på Fjellhaug, men har vorte liggande urealisert i bakhovudet lenge nå. Takka vera Vegars kampfisk, Bjart Gudleif, har imidlertid akvarie-interessa vakna igjen. Skissa skulle vera sjølvforklarande.



Fiskens art er foreløpig ukjent, datamaskinens spesifikasjoner likeså. Det er likevel nokre punkt som er vesentlige:
  • Den gamle påknappen på fjernsynet og knappane med tal skal om mulig fungera som hengholdsvis påknapp på pcen og numerisk tastatur.

  • Høgtalarane i fjernsynet skal sjølvsagt koplast opp mot datamaskinen. Då dei opprinnelige elementa forlengst har blitt tatt i bruk i andre høgtalarkassar, må det diverre skaffast nye.

  • Det er ikkje tilfeldig at ein har valgt å setje ein personleg datamaskin og akvarium saman til ein einhet. Datamaksinen skal vere vassavkjølt med vatn frå akvariet, som på si side nyttar straumen til kombinert rensing og omrøring. Tilsaman utgjer desse komponentane då ein industriell synergieffekt, eit høgt akta prinsipp i fagmiljøet på NTNU.

Takk til http://lars.gfxdesigners.com/ og http://www.dyberemening.dk/ditte/ for lån av bilete!

Og for å kome eventuelle spydigleikar i forkjøpet: Nei, eg har ikkje valgt utdanning med tanke på dette akvariet.

Wednesday, April 04, 2007

Hurt

Saturday, March 03, 2007

Vannpipe og betong

Nå er det midtsemesterveker i Trondheim, ein slags vinterferieliknande sak. Dog heilt ferie er det ikkje, på onsdag hadde me betonglab. Småfascinerande greier, støypte ut ein liten klosse på 10x10x10 cm, som me testa styrken til i ein gigantisk maskin. Smarte sjeler vil sikkert reagere litt nå, og nei, me testa ikkje den klossen me sjølv støypte, men den som forrige gruppe laga for ei veke sidan. Den sterkaste betongen den pensjonerte trønderen på laben nokon gong hadde kokt saman, med vannreduserande stoff og jernmalm som tilslag, hadde tålt 300 tonn trykk for brudd! Ja, me snakker framleis om ein 10x10x10 cm stor kloss. Men nok om det.

Håvard har som kjent vore i Syden, å då klarte han heldigvis å kjøpa med seg ei vannpipa. Takk og pris for det. Nå er det altså vannpipe og djamming i ståvå her. Vegar har lært seg å spele gitar, Jon Arne har tatt med seg munnspillet, og dessuten har vi noen flere munnspill, piano, panfløyte ++ her, så det er god stemning, tross et ørlite musikalsk forbedringspotensiale.

Trykk på bildet for kineomatografisk opplevelse..

Saturday, December 30, 2006

Ei julesoge

Det var overmåte fint å kome heim til juleferie. Etter veker med eksamensstress og julegåvehandling, er det lite meir ein kan ønskja seg enn å synka ned i ein mjuke sofa, og sjå nevøer og nieser utforske huset. Eg trur me undervurderer evnene til små born. Tenk kor slitsamt det skulle vore dersom me måtte krype opp i sofaer som var 1,5 meter høge, eller drukke melk av glas store som blomsterpotter. Når det gjeld språket, lærer småborna fort nye ord, ofte ved å bruke nye ord som ein høyrer frå erfarne snakkarar, utan heilt å vite kva det skal bety. Ikkje ulikt oppgåveskrivande studentar.

Trass i at ein ikkje skal gjere noko bestemt i julens høytidsdager, er det med ei viss kjensle av misnøgde at ein begynner å vakne til liv og etter kvart stå opp ut på ettermiddagen. Nieser og nevøer har i mellomtida funne det for godt å ta seg ein middagskvil, og det er stille og fredelig i huset når ein loffer inn i stova, mens ein førebur seg psykisk til kommentarar av typen: ”Neimen, er du oppe alt nå?”, ofte fremført med et umiskjennelig flir. Eit par røynsler i ferien har dog gjeve meg litt betre sjølvbilde på akkurat dette området. Synet av dorske fluger som sit i dør- og vindaugskarmar, og knapt er interesserte i at de er i ferd med å bli kasta ut der kvikksølvet kryp under vatnet sitt frysepunkt, eller tilintetgjort av en drapsmaskin av en skosåle, og det interessante faktum at ei bjørnemor føder omtrent halveis i vintersøvnen, men likevel fortsetter luren til utpå våren før ho helser på sine nye etterkommarar, har fått meg til å innsjå at eg relativt til desse er som ein morgonfugl å rekne.

Jula som høgtid er ei fin tid. Lesing av Skarsaune si bok om Inkarnasjonen har faktisk vore nokså oppbyggjeleg, trass i at ho var noe innfløkt til tider. Kor stort det er at Gud blei menneske! Eg vil forøvrig oppmode folk til å lese sangen i margen til høgre. Eventuelle fjellhaugstudentar som ikkje har høyrt Kjebekk synge denne, bør og om mogleg snarleg søkje å få den framført av han. Det er ei mektig oppleving ein seint gløymer.

Her i Bjærum skulekrins er det ein lang tradisjon for å skyte jula inn på julaften, ei stund etter at pinnekjøtet har funne seg godt til rette i magen. I år var me på denne sida av myra først ute med å smelle nokre hagleskot og eit par nødrakettar, som etter kort tid vart respondert med nyårsrakettar og sporlys over stjernehimmelen frå andre kantar. Med øyresus og lukta av kruttrøyk i nasen kunne ein så gå inn igjen i stova, og fortsette å pakke opp gåver. Slikt blir ein aldri lei av.

Det blei ikkje kvit jul i Krossen i år.